Hver vinter ser vi konsekvensene av ukastrerte katter, tusenvis av hjemløse katter som lider. Kastrering er den mest effektive løsningen, men mange eiere er fortsatt usikre på om, når og hvorfor. I anledning World Spay Day 25. februar 2026 tar vi for oss de vanligste mytene, og hva forskningen faktisk viser.
Hvorfor er dette fortsatt et problem?
Mattilsynet anslår at mellom 750 000 og 800 000 katter bor i norske husholdninger, men at det også finnes en hjemløs populasjon på 50 000-100 000. Selv om de aller fleste eide kattene kastreres, kan de resterende 10-20 prosentene bidra til en stor økning i antall hjemløse katter. En kattemor kan få to til fire kull i året, og hvert kull kan bestå av tre til åtte kattunger.
Mange eiere er usikre på kastrering, og det er forståelig. Det finnes mye motstridende informasjon der ute, og noen myter holder seg hardnakket, selv når forskningen viser noe annet.
Fem vanlige myter om kastrering
Myte 1: «Katten må få minst ett kull først»
Hva sier forskningen: Kastreres hunnkatter før første løpetid, reduseres muligheten for å utvikle kreft i kjønnsorganene og juret betydelig. Det finnes ingen vitenskapelig dokumentasjon på at katter trenger å få kattunger, verken for fysisk eller følelsesmessig utvikling. Dette er en menneskelig tanke vi projiserer på dyret vårt.
Myte 2: «Kastrering gjør katten tjukk»
Hva sier forskningen: Kastrerte katter har lavere energibehov enn ukastrerte katter, noe som kan føre til vektøkning hvis matinntaket ikke justeres. Men dette er lett å forebygge: Reduser porsjonen litt og vurder å bytte til fôr tilpasset kastrerte katter. Overvekt handler om fôringsrutiner, ikke selve kastreringen.
Myte 3: «Det endrer personligheten til katten»
Hva sier forskningen: Kastrering fjerner hormonene som driver atferd knyttet til parring, som evig miauling hos hunnkatter, duftmarkering og aggressive slagsmål hos hannkatter. Men kattens grunnleggende personlighet endres ikke. Mange opplever tvert imot at katten blir roligere og mer til stede hjemme.
Myte 4: «Min katt er inne, så kastrering er unødvendig»
Hva sier forskningen: Innekatter kan også dra nytte av kastrering. Hunnkatter med løpetid opplever stor stress, og mange forsøker desperat å komme seg ut. Samtidig tar kastrering risikoen for livmorbetennelse (pyometra) bort, uavhengig av om katten er ute eller inne. Hannkatter som er innekatter kan også oppleve høyt stress når de lukter nabokatter som er ukastrerte
Myte 5: «Operasjonen er farlig og smertefull»
Hva sier forskningen: Kastrering er et rutineinngrep som norske veterinærer utfører daglig. Som ved alle kirurgiske inngrep finnes det en viss risiko, men med moderne narkose og smertebehandling er dette svært trygt. Risikoen ved kastrering er langt lavere enn risikoen for trafikkulykker, slagsmål eller reproduktive sykdommer hos ukastrerte katter. I tidligere tider gikk hunnkatter på p-piller, men dette anbefales ikke da det viser seg at risikoen for å få ondartet jurkreft er stor og det blir et dyrevelferdsproblem
Hva skjer når katter ikke kastreres?
Mattilsynets veileder anbefaler kastrering og ID-merking av alle katter, og 92 % av katter under 3 år blir kastrert i Norge (Dyreid 2024). Allikevel er det for mange katter som ikke blir det, og resultatet er at mange katter lever som hjemløse og lider av sykdom, sult og frostskader hver vinter.
De fleste katter som forsvinner hjemmefra er 2-3 år gamle ukastrerte hannkatter. Disse kan vandre flere kilometer for å finne hunnkatter med løpetid, og mange finner aldri veien hjem igjen. I tillegg spres flere virussykdommer i forbindelse med parring og slagsmål mellom ukastrerte hannkatter.
Når bør katten kastreres?
Anbefalt alder er rundt tiden for kjønnsmodning, normalt ved 5-6 måneders alder.
Ved å kastrere før første løpetid hindrer du uønskede kull. Visste du at hunnkatter kan få første løpetid allerede ved 4 måneders alder? En ungkatt på denne alderen er umoden som mor og det kan gå galt med kattungene
Hva hvis katten allerede har hatt løpetid?
Det er aldri for sent å kastrere. Hvert kull du forhindrer betyr færre hjemløse katter – og bedre helse for din egen katt.
Har du flere katter i samme husholdning?
Kastrering reduserer aggressive slagsmål, territoriell marking og generell stress mellom kattene. Det skaper et roligere hjem for alle.
Hva kan du gjøre nå?
1. Ta kontakt med veterinæren
Ring i dag og book en konsultasjon – Hvis du ikke er klar for operasjon ennå, så kan det settes av tid til en samtale. Det senker terskelen og gir deg mulighet til å stille spørsmål.
2. Spør om økonomisk støtte
Oftest har veterinærklinikker lav pris på kastrering, fordi en ønsker å bidra til kattens velferd, og lokale dyrebeskyttelser kan også hjelpe hvis økonomien er en utfordring.
3. Regn på kostnadene
Ett kastrasjonsinngrep koster typisk 2000-4000 kr. Ett kull kattunger (med vaksiner, veterinærsjekk og fôr) kan fort koste 5000-10 000 kr – per kull.
4. Spre kunnskapen
Del denne artikkelen med andre katteeiere, særlig hvis du kjenner noen med ukastrerte utekatter.
Kastrering handler om dyrevelferd
Ved å kastrere katten din tar du ansvar – både for din egen katts helse og for de tusenvis av kattene som ellers kunne ha endt opp som hjemløse. Det er et enkelt valg som gir store konsekvenser.
Les mer:
