I kveld feirer vi at Gry Eskeland har kommet til finalen for hedersprisen ved Dyregallaen! Samtidig benytter vi anledningen til å lansere et 4-ukers gratis kurs for hundeeiere som sliter med separasjonsangst hos sine firbente venner. Se mer her.
Min reise inn i veterinæryrket
Min inspirasjon til å bli dyrlege kom fra min tante Heidi, en dedikert oppdretter som har viet livet sitt til dyr. Allerede som fireåring var jeg bestemt på yrkesvalget. Mine foreldre var ikke spesielt dyrevante, men de støttet meg likevel.
Hunden Tussi skulle bli starten på et fantastisk hundeliv, men som en umoden 7-åring og med foreldre uten erfaring, ble det en utfordring. Tussi slet med urenslighet og separasjonsangst, og vi måtte til slutt omplassere henne til en familie som kunne gi henne et bedre liv. Dette vekket et sterkt ønske hos meg om å lære mer om hundeatferd.
Som 16-åring var jeg fortsatt fast bestemt på å bli veterinær, men lot meg friste av musikk-linja på videregående. Faglig sett kanskje ikke det lureste valget, men det var en tid jeg ser tilbake på med glede. Jeg er nok en av få veterinærer som har måttet forbedre en kornett-eksamen for å komme videre i utdannelsen!
Under veterinærstudiene i Edinburgh ble atferd mitt hovedfokus. Jeg besøkte kjente atferdskonsulenter som Roger Mugford og Valerie O’Farrel, og bygde et sterkt nettverk. Da jeg startet min første jobb i Stavanger, var jeg allerede klar for å begynne med atferdspraksis. Jeg hadde aldri glemt Tussi og spurte meg selv: Hvordan kunne jeg ha hjulpet henne med den kunnskapen jeg har nå?
30 år med lidenskap for atferd
I dag, etter 30 år som veterinær med spesialisering i atferd, elsker jeg fortsatt å lære. Hva er vel en bedre måte å utvikle seg på enn å forelese, lage webinarer, instruere på kurs og gi 1:1 veiledning? Min drivkraft har alltid vært å samle og spre kunnskap.
For å profesjonalisere atferdsfeltet i Norge tok jeg initiativ til å starte Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr (NAS) i 1999. Gruppen er i dag en velfungerende organisasjon med årlige samlinger og en sertifiseringsordning for atferdskonsulenter. Vi har også samarbeidet med NMBU for å skape studiepoenggivende utdanninger i atferd.
Prosjekter og samarbeid
Gjennom årene har jeg vært involvert i flere prosjekter, blant annet:
- Hunden Blå
- Veterinære fagdager 2000
- Hund og atferd i et nytt århundre (i regi av NKK)
- Pilotprosjekt for forskning på atferdsutvikling fra 12 uker til 15 måneder hos hunder av forskjellige raser
- Initiativtaker til NMBU-kursserie for atferdskonsulenter
Jeg har aldri vært opptatt av å markedsføre meg selv, og mye av det jeg har gjort har ikke ført til rikdom. Jeg kunne ha bygget en stor bedrift, men min drivkraft har vært idealisme: å samle og spre kunnskap, heller enn å konkurrere.
Hva gjør jeg nå?
For tiden er jeg involvert i Dyrefag.no, en utdanningsportal for hundeinstruktører og dyrefagarbeidere. Det er et samarbeid mellom Fjellanger Hundesenter, Dyreatferdssenteret og Drammen Hundesenter. I tillegg driver jeg Dyreatferdssenteret, hvor jeg får utøve drømmejobben min: å lære og spre kunnskap om atferd.
Jeg jobber også ved Evidensia Moss Dyreklinikk, hvor jeg kombinerer atferdsutredninger med poliklinisk praksis. Dette lar meg identifisere eventuelle medisinske årsaker til atferdsproblemer.
Takk til alle som har vært en del av reisen
Jeg vil rette en stor takk til alle som har vært med på å forme meg: Min ektemann Torstein, vår datter Randi, mine firbente venner Tussi, Ulrik, Viggo, Hedda, Benjamin, Svarten, Ibsen, Rikke, Diddi, Chilli, Chips, Cricket og Amira – og alle venner, kollegaer og samarbeidspartnere gjennom årene. Ingen nevnt, ingen glemt. 
