Separasjonsangst er svært belastende for hunden. Men heldigvis er det som regel en løsning på utfordringene.
I Ifølge Gry Ellingsen Eskeland kan separasjonsangst hos hund defineres som angst for å være hjemme alene eller angst for ting som kan skje mens den er hjemme alene. Eskeland har jobbet med separasjonsangst hos hund siden 1995, og jobber til daglig som veterinær og atferdskonsulent i Evidensia Moss. Hun er i tillegg daglig leder i Dyreatferdssenteret hvor hun også arbeider som atferdskonsulent.
– De fleste hunder blir heldigvis helt bra igjen etter å ha hatt separasjonsangst, sier hun.
Mer utbredt nå enn tidligere
Gjennom sin snart tretti års arbeidserfaring med separasjonsangst hos hund, opplever Eskeland at antall hunder med separasjonsangst har økt betraktelig. Det er dessuten den tredje mest vanlige årsaken til at hundeiere tar kontakt med Atferdssenteret.
– Jeg husker for eksempel en undersøkelse fra tidlig 2000-tall hvor det fremkom at ca. 18 % hadde dette problemet (Lund et. Al 2001). I dag er antall hunder med separasjonsangst langt høyere, og jeg vil si at det er veldig vanlig.
Separasjonsangst
Gry Eskeland, veterinær og atferdskonsulent
- Separasjonsangst er angst for adskillelse, og angst for det som kan skje hvis hunden må være alene.
- Vanlige symptomer er uro, pesing, bjeffing, sikling, det at hunden gjør fra seg mens den er alene hjemme, eller at den gjør skade på møbler eller interiør. Enkelte hunder kan også reagere ved å rote rundt i søpla.
- Hunden kan vise ulike stressymptomer ved tegn på at eier gjør seg klar til å gå (jakke, nøkler osv.)
- Merk at symptomene kan være forskjellig fra hund til hund.
- Start alltid med et veterinærbesøk for å forsikre deg om at medisinske årsaker kan utelukkes.
Eskeland fremhever koronapandemien som en av hovedårsakene til at tallet har steget. Mange fikk seg hund i løpet av pandemien og hundene ble vant til å ha mye selskap. Mange ble derfor heller ikke godt nok trent til å være hjemme alene.
– Det har i tillegg blitt mer fokus på separasjonsangst blant eiere selv, forteller Eskeland. Det er jo blitt mer vanlig å filme hunden mens den er hjemme alene, og da finner man kanskje ut at hunden ikke har det så bra.
Kan komme etter hvert
I tillegg til den reelle separasjonen fra eier, kan separasjonsangst også være forårsaket av ting som har skjedd mens hunden har vært alene hjemme, og som hunden opplever som traumatisk. Eskeland nevner eksempler som torden, lyden av sterk vind eller en ulende brannalarm.
– En voksen hund kan utvikle separasjonsangst underveis i livet, selv om den ikke har vært plaget av dette tidligere.
Ifølge Eskeland kan hunden respondere på miljøforandringer, som ved for eksempel flytting eller skilsmisser. I sistnevnte tilfelle får den som oftest «kun» en eier. Plutselig må hunden være mer alene hjemme enn før, og da kan den reagere med å utvikle angst.
Det finnes også tilfeller hvor en eldre hund dør, og det viser seg at den yngste ikke var godt nok vant til å være hjemme alene. Eller så kan eldre hunder utvikle en slags kognitiv svikt, omtrent som Alzheimer hos mennesker, og plutselig bli mer bekymret enn før når den er alene.
– Alle hunderaser, store som små, kan utvikle separasjonsangst. Vi ser også at dette er relativt vanlig blant omplasseringshunder. Hunden blir svært knyttet til ny eier og er ekstra redd for at ny eier også skal forsvinne, forteller Eskeland.
Viktig med forebygging
Forebygging er svært viktig for å unngå separasjonsangst, og alle valper bør trenes på å være alene. Man bør starte med gradvis tilvenning. Ofte kan det være nyttig å gå på et kurs hvor man lærer seg egnede øvelser som kan brukes til å trene hjemme. Noen hunder har også god effekt av beroligende feromoner, kombinert med trening.
– Målet med treningen er å få hunden trygg i alene-settingen, så trygg at den slapper av til eieren kommer hjem igjen, sier Eskeland, og fortsetter:
– Husk at alle hunder er forskjellige. Noen trenger mer tid og trening enn andre. Hvis eier føler at hunden ikke er helt klar for å være hjemme alene og at mer trening må til, kan hundepass eller kanskje en hundebarnehage være fine hjelpemidler. Eller man kan ta med hunden på jobb hvis man har mulighet til det.
Dersom man tror at hunden har fått separasjonsangst, bør man starte med et veterinærbesøk slik at medisinske årsaker kan utelukkes. Det er viktig å fortelle alle detaljer om hunden og dens reaksjoner, slik at veterinæren har best mulig utgangspunkt for å stille en diagnose.
I noen tilfeller holder det ikke med trening og feromoner for å bekjempe angsten, og hunden må settes på medisiner.
– Angstdempende medisiner demper angst og stress, og på den måten øker læringsevnen. Balansen av de kjemiske signalene i hjernen blir normalisert. Dette fører til at hunden lærer lettere når man trener på avskjeder, sier Eskeland.
Mios separasjonsangst
En firbent kar som har hatt god effekt av medisiner, er Mio (Lhasa apso, 2,5 år). Han har slitt med separasjonsangst siden han var rundt fire måneder, og er en av Eskelands pasienter.
Mios eier, Anneli Saxegaard fra Sarpsborg, forteller at Mio heldigvis er på bedringens vei, men at det har vært en veldig slitsom prosess.
– Da det var som verst var det helt grusomt. Han kunne ikke være alene hjemme, så moren eller broren min måtte trå til som hundepassere. De få gangene de ikke kunne hjelpe, måtte Mio bli med meg på jobb. Da jeg jobber i helsevesenet og ikke har kontor, måtte han sitte i bur i bilen hele arbeidsdagen. Heldigvis har han aldri reagert negativt på å sitte i bilen.
Anneli opplevde det hele som veldig frustrerende. Hun hadde jo hatt hund tidligere, og den hadde overhodet ikke oppført seg slik!
– Det gikk faktisk så langt at jeg begynte å lure på om han kanskje ville ha hatt det bedre hos en annen eier. Han taklet for eksempel ikke at jeg gikk på badet alene, og var jeg ute et minutt gjorde han fra seg på gulvet. Jeg prøvde flere treningstips som avgrensede områder, grind, radio osv., men ingenting hjalp. Til slutt gikk jeg til veterinæren som anbefalte å ta kontakt med en atferdsterapeut.
Medisiner hjalp
I samarbeid med Eskeland testet Anneli og Mio ut en rekke ting, bl.a. trening og ulike produkter med beroligende feromoner. Da dette ikke hjalp, ble Mio satt på reseptbelagte medisiner, og etter hvert responderte han bedre på øvelsene mot separasjonsangst. Det var en stor seier for Anneli da hun faktisk kunne ta en tur i butikken uten at det var for ille når hun kom hjem.
– Nå kan Mio være hjemme en hel arbeidsdag! Han går fortsatt på medisiner, men jeg håper at vi kan trappe enda mer ned og på sikt slutte helt. Vi tar det fra måned til måned, og vi har fortsatt kontakt med Gry Eskeland med hensyn til utviklingen. Jeg håper at Mio til slutt lander på at det er trygt å være hjemme alene, helt uten medisiner, sier Anneli.
Saga og koronapandemien
Saga (norsk buhund, 4 år) har også slitt med separasjonsangst. Hundeeier Ingeborg Hegtun fra Oslo forteller at Sagas trening gikk helt fint da hun var valp, men at koronapandemien skapte trøbbel.
– Da Oslo så smått åpnet opp igjen, var vi nok ikke flinke nok til å venne Saga til at hun måtte være hjemme alene igjen. En dag gikk vi på kafé, og da vi kom tilbake fant vi en lapp fra naboen hvor det sto at Saga hadde bjeffet hele tiden. Etter det ble alt vanskelig, forteller Ingeborg.
Da Ingeborg og mannen Håkon Lilledal Østmoe litt senere flyttet fra en liten byleilighet til et rekkehus i mer landlige omgivelser måtte de begynne hjemme alene-treningen på nytt. Saga, som var rundt 3,5 år på den tiden, hadde nok opplevelsene etter koronatiden i minne, og med ny, større bolig, andre lyder og annet miljø ble Saga igjen redd for å være alene. Det at Ingeborg og Håkon ikke lenger var studenter, og nå måtte være borte fra Saga i lenger tid enn før, gjorde heller ikke situasjonen bedre. De var ganske fortvilte.
– Vi trente, men kom ingen vei. Og vi måtte jo på jobb, sier Ingeborg.
Profesjonell hjelp
Paret bestemte seg derfor for å søke profesjonell hjelp fra en adferdsterapeut. De fikk god hjelp av Gry Eskelands kollega ved Dyreatferdsenteret, adferdsterapeut Karoline Måseide Thomassen. Thomassen, som kom hjem til paret for å møte Saga og for å introdusere treningsmetodene, var klar på at Saga måtte lære at nå gikk eierne, at det ikke gjorde noe og at de kom tilbake.
De viktigste tre hjelpemidlene i treningen var podcast, slikkematte og ordene «kommer snart».
Podcast ble slått på, Saga fikk slikkematte og eierne sa at de kom snart. Så gjennomførte de gradvis treningen, steg for steg. Tær rørte sko, sko ble tatt på, dørhåndtak berørt, dør åpnet, eiere gikk ut av døren. Etter hvert ble døren låst. Hvert steg ble repetert frem til Saga var komfortabel og klar for neste. De begynte hver trening med de tre faste hjelpemidlene.
Treningen ga resultater, og nå er ikke Saga lenger redd for å være hjemme alene. De tre hjelpemidlene er fortsatt i bruk, og Saga forstår at eierne kommer tilbake.
– Det er fantastisk at vi kan være på jobb uten å bekymre oss for Saga, sier Ingeborg.
Gode utsikter
Både Anneli og Ingeborg anbefaler at man tar kontakt med en atferdskonsulent for å få hjelp til å bekjempe separasjonsangst. Begge har lest ulike råd på internett, men mener dette lett kan skape forvirring eller gjøre ting verre.
– Det finnes mange velmenende råd der ute, men en atferdskonsulent har utdanning innen dette og kan dette best, sier Anneli.
Ingeborg anbefaler også å prøve å få til et hjemmebesøk av atferdskonsulenten.
– Det hjalp oss til å bedre forstå hva som var riktig trening for Saga, så i det lange løp var dette vel anvendte penger, sier hun.
Veterinær og atferdskonsulent Eskeland ser heldigvis at mange tilfeller av separasjonsangst ender godt, både for hund og eier.
– Sannsynligheten for at hunden blir bra igjen er ganske stor, jeg vil si 70-80%. Hvis du er tålmodig, er det god sjanse for å lykkes. De som ikke lykkes, har ofte jobb eller familiesituasjon som tilsier at trening er vanskelig å gjennomføre på en ideell måte. Eller så kan det være at traumene hunden sitter med er for store. Få tilvenningsprosessen i gang, da er det gode muligheter for at dette løser seg, sier Eskeland.
Artikkel fra Hundesport | Nr. 3 2023
Interessert i separasjonsangstkurs og/eller atferdskonsultasjon?
Hvis du er interessert i å lære mer om våre kurs om separasjonsproblemer – les her.
Er det interessert i privattime med atferdskonsulent? Send inn via kontaktskjemaet her.
