Hverdag med passeringsproblemer
Hver dag de siste ukene, hver tur, flere ganger på hver tur har Ziva og jeg trent på hundemøter. Når noen kommer mot oss med hunden sin stiller vi oss opp litt utenfor turveien. Ziva setter seg frivillig ved min side. Hun er usikker, og liker ikke å møte fremmede hunder på tur. Å sette seg ved siden av meg mens de fremmede går forbi har hun heldigvis blitt veldig flink til. Hver gang hun drister seg til å se på den fremmede hunden får hun et klikk og en godbit. Slik står vi og ser på andre hunder.
Stort sett går det fint, for jeg prøver å gå tur på steder og tider det ikke er så mange ute med hunden sin. I dag hadde vi virkelig ikke flaks med tid og sted. Alle gikk tur med hunden sin på samme sted som oss i dag, virket det som – sukk.
Tilbakested i treningen
I høst har jeg virkelig fått øynene opp for utfordringen hundeeiere har i møtesituasjoner med andre hunder på tur. Etter at Ziva ble angrepet to ganger på kort tid sist høst har hun blitt mer usikker enn tidligere på fremmede hunder. Jeg har gått på kurs, jobber med dette jevnt og trutt i hverdagen, og det funker. Hun har blitt flinkere til å takle møtesituasjoner. Men det forutsetter at den andre hundeeieren har litt kontroll på sin egen hund, og viser hensyn. Uansett hvor flink jeg og Ziva er, kan møtet bli ubehagelig om eieren ikke kan eller vil holde hunden sin borte fra oss der vi står en meter ut i skogen. Løse hunder som ikke hører på eierne sine er det jeg frykter mest på tur.
Hver gang en annen hund kommer for nær (grensen for hva Ziva er komfortabel med nå er ca en halv til én meters avstand) og hun føler seg nødt til å brumme for å skape avstand, går vi et steg tilbake i treningen. Det er et langsiktig prosjekt å trene hunder til å bli trygge i møtesituasjoner på tur. Det føles som å gå to skritt frem og ett tilbake hele tiden. Det går sakte fremover, men på grunn av uvitenhet hos andre tar det lenger tid en det strengt tatt trenger. For eksempel var det en vi møtte i dag som kom mot oss med hunden løs. Som vanlig sa jeg at vi ønsker ikke å hilse. Eieren hører, men gjør ikke noe. Ikke før hunden hans begynner å løpe mot oss, og det er for sent å få kontroll på hunden.
Hvorfor ikke rope inn hunden med en gang man skjønner at den andre hunden ikke vil hilse?
Usikre hunder
Hunder som er usikre i møtesituasjoner på tur er et ganske vanlig problem for hundeiere. De som tar ansvar, går på kurs og prøver å trene hundene sine på en positiv og forsvarlig måte er hverdagshelter, spør du meg. Det er utrolig krevende. Du må ha øyne i nakken og kikkert og nattsyn, alt på en gang, hele tiden. Man må kontinuerlig skanne horisonten for potensielle løse hunder og være i konstant beredskap for å sikre at egen hund ikke får en ny ubehagelig erfaring.
Jeg gikk kurs hos Dyreatferdssenteret, og syns det var et kjempebra kurs. Liker spesielt godt at man får oppfølging over tid. Det trenger man når man jobber med denne typen utfordringer. Sjekk ut om vi har passeringskurs nå, eller ta kontakt med oss for privattimer.
#ikkesponsa #barefornøyd #payingitforward #heiahverdagshelten #positivforsterkning #klikkertrening
Illustrasjonsfoto av Ziva og Snøfte i mars 2014. Foto: Rolf Estensen.
