Noen hilsener fra kunder med fine hunder får man tårer i øynene av, og dette var en av dem:
Hei Gry.
Tenkte å gi deg en oppdatering.
‘Exy’ har nå fått medisiner i ca. 6 mnd. Hun var jo en hund som ikke fungerte i miljøer sammen med andre hunder i det hele tatt, og de fleste ville nok tatt den siste turen til veterinæren i den tilstanden hun var. Jeg har fått en «helt vanlig hund» som reagerer på div triggere som når hunder og fremmede folk kommer for nært, er enda utrygg i noen situasjoner, og enkelte steder vil hun absolutt ikke være. Den store forskjellen er at reaksjonene nå er håndterbare.
Hun har litt etter litt lært og erfart at det går fint å gå tur på nye steder. Forresten utrolig hvor glad en hundeeier kan bli når hunden utforsker og konsentrerer seg om en tisseflekk, i stedet for å konsentrere seg om å være redd.
Hun kan reagere og utagere med å bjeffe hvis hunder kommer for nært. Vi jobber med dette og er snart ferdig med passeringskurs nr 3, første kurset var en katastrofe hvor hun ble satt i situasjoner hun overhodet ikke kunne mestre, andre satt hun for det meste i bilen de syv ukene kurset varte. Jeg hadde bakluken på bilen åpen slik at hun selv fikk velge om hun ville være ute eller inne i bilen. Det tredje går nå fint, vi kan gjøre enkle øvelser ute med de andre hundene som forstyrrelser og med nok avstand.
Innendørs fungerer hun helt utmerket. Vi har begynt med agilitytrening som er inne i hall. Vi har en enorm progresjon i treningen. Denne treningen hjelper utrolig godt med å bygge selvtilliten hennes og få treningspondus. Vi har kommet så langt at hun tar både godbiter og lek som belønning. Hun har store forventninger og er utrolig fokusert i treningen. Planen er at vi skal få treningserfaring som vi kan benytte utendørs smått om senn.
Alt i alt så går det mye bedre, selv om masse trening og øving enda gjenstår.
I den siste uken har hun begynt å bli litt rastløs og vil ha «ting til å skje». Jeg tolker det som positivt, at hun har mer overskudd nå som hun ikke bruker masse energi på å være så redd. Jeg kjenner ikke lenger på klumpen i magen og bekymring. Var forresten mye hjelp i det du sa om at bedringen kom til å gå i bølger – og det har det virkelig gjort. Nå går det lenger og lenger tid mellom bølgedalene, og hun rister ubehag av seg mye raskere. Det skjer ikke lenger at hun gjemmer seg bort i en krok.
Mvh Lykkelig eier og ‘Exy’
